Lucy har fått seg en venn, Lilly som vi har valgt å beholde :)

Etter at vi var i Windhoek i en uke ble Lucy forvandlet til et MONSTER!

Hun biter og er aggressiv, jeg skjønner ikke hvor det har blitt av den søte og snille valpen vår. Jeg ble så irritert til slutt etter å ha blitt bitt og kloret at jeg ba henne la oss være i fred og heller skaffe seg noen venner. Etter en kort stund så dukket hun opp med dachs valp på under 3 måneder. Hun er kjempe nydelig og vi har beholdt henne:) Eieren skulle visst flytte til Sør - Afrika så hun ville ikke ha hunden lenger. Så nå har vi 2 hunder, vi har vel hatt henne i hvert fall 3 uker er bare litt treig å blogge noen ganger:)

Vi har kalt hunden LILLY Hihi.

Lilly vil ikke at vi skal dra til Zambia..

Lucy og Lilly krangler om oppmerksomheten og om kamera snoren...

Lilly har sneket seg opp i sengen for å ta seg en lur...

Bursdagsfeiring av Jeanette 8.mars

  

Jeg var grillesjefen, og maten smakte faktisk nydelig!

Vi feiret bursdagen sammen med sønnen og naboen, mammaen vår og mannen hennes kom til dessert som var grillede bananer med sjokolade og is. er det burssdag så er det bursdag!

37 timer på buss, tur/retur Zambia i helgen

Da var det endelig klar for reisen til Victoria falls. Etter mye om med penger, fram og tilbake om jeg skulle være med eller ikke så endte jeg opp med å bli med! og jeg angrer ikke! Vi bestemte oss i siste liten at vi heller skulle kjøre med buss til Zambia. Det var mye billigere! Vi fikk tur/retur billett for 600 NAD, i stedet for 2500 som vi hadde tenkt å betale hver for privat sjåfør. (og da hadde vi prutet i hvert fall 5000).

Bussturen var lang, men det gikk bedre da vi fikk 2 seter hver:) Vi ble 4 timer forsinket så vi kom ikke frem før kl17 på lørdag ettermiddag. Vi hastet til Jollyboys backpackers og slang fra oss ryggsekkene, for så å ta en taxi til Victoria falls, før solen gikk ned. Da vi kom frem til Victoria falls så var det helt et fantastisk syn.

Vi hadde aldri forestilt oss at det kunne være så vakkert. Det ”regnet” fra fossen og vi ble seriøst klissvåte, absolutt alt var gjennomvått! Jeg var så smart å ta med meg, videokamera, kamera, iphone, pass, bankkort, penger, vaksinasjonskort og forsikringsbeviset mitt. Heldigvis hadde Lise M med seg sekk så da var det i trygge hender.

Vi rakk heldigvis å bli ferdige før mørket tok oss, vi hastet hjem i taxi med Victoria falls i både lommer og klær. Jeg og Anita fortet oss og okkuperte dusjen. Det var nemlig bare 3 felles dusjer på hele backpacker stedet! På kvelden så spiste litt lunsj/middag og så la vi oss til å sove.

Her bodde vi i en liten hytte for 130 NAd pr. pers

Jeg og Anita delte dobbelsengen

Vi tørker de våte klærne våres på viften

Søndagen begynte tidlig kl06.30. Jeg og Anita hadde såå veldig lyst til å ri på elefanter, vi har ikke sett elefanter her nede så vi gledet oss veldig. Og vi skulle til og med ri langs med Vic falls, å det hadde vært moro! Men det ble selvfølgelig ikke noe av, siden resepsjons damen var den treigeste resepsjons damen i hele verden så hun fikk aldri tatt den telefonen, så da klokken var 0715 så ga vi opp, elefantturen hadde allerede begynt. Så da hadde vi stått opp tidlig for ingenting… Vi endte med å pakke sekkene og spise en toast til frokost før vi dro ned til broren ved Vic falls.

Lise Hansteen hadde nemlig bestemt seg for bungi jump – strikkhoppe utfor denne broen! Gæren som hun er! Men etter mye om og men, frem og tilbake i minibanken og tilbake igjen så hadde hun ikke fått ut riktig beløp og det var bare 1 og 15 min til bussen gikk igjen. Så det ble ikke tid til noe strikkhopp, og hun som hadde gledet seg sånn. Men hun har bestemt seg for å hoppe i Rjukan når hun kommer hjem til Norge:)

Da jeg gikk over broren så var jeg plutselig i Zimbabwe

Innpåslitne selgere, men akk så hyggelige. vi endte oss med å kjøpe et smykke av en "trehest" til hver av jentene som bringer lykke.

Vi møtte en rar men søt ape med rumpa bar hihi.

Så var det tilbake på bussen igjen og det var igjen klart for å spise chips og drikke brus:) vi hadde også kjøpt 2 deilige scones til ”middag”. Det var helt sykt varmt og air condition fungerte ikke så veldig bra kan man si. Jeg tok meg en kvalme tablett og en sovetablett for å overleve den lange bussturen. Jeg ble jo ikke trøtt i det hele tatt, jeg klarte ikke å sove 1 minutt. Jeg satt og stirret på de andre og klarte ikke å slutte å le. Jeg så dobbelt og jeg begynte å hallusinere. Jeg så virkelig syner, trodde at bussmannen var et esel og jeg klarte ikke å kjenne igjen de andre. Det var virkelig ekkelt. Jeg vet ikke helt om jeg tør å ta igjen, for å si det sånn. Det er bare det at vi har en 21 timers busstur foran oss når vi skal til Cape Town. Det er heldigvis ikke før om 29 dager! Oi, så kort! Jeg gleder meg:) da er det ikke lenge til jeg er hjemme igjen hihi.

På veien hjem så var det en stakkars uskyldig "ugle/fugl" som traff ruta, derfor knust rute. Men vi så også endelig en ELEFANT! Og det var ikke bare jeg som hallusinerte, de andre så den også. Den stod å så på oss i veikanten, med sine gigantiske flagrende ører! Jeg klarte å si at den så veldig afrikansk ut hehe.

Så var turen over og vi var alle slitne da vi ble hentet kl 05 mandag morgen. Men vi hadde hatt en kjempe fin tur, bussturen gikk bedre enn jeg hadde trodd (hvis du ser bort i fra sovetablett episoden) og å se Victoria falls var virkelig verdt den lange bussturen:)

2ukers praksis på Spes bona skole er over

I går var siste dagen min i på skolen!

Det har vært 2 slitsomme uker for både kropp og sinn. Klassen er en engelsk språklig klasse og består av ca. 50 barn og 1 lærer. En veldig høylydt, streng og slitsom dame! Hun har jobbet der i 22 år og det virker som hun har gått litt lei, hun begynner dagen sin med å si at hun er sliten og ser på meg og Jeanette. Vi har nemlig hatt praksis sammen denne gangen. De andre jentene har fortsatt i barnehagene sine. Vi har jo en forkjærlighet for skolen! Så det passet perfekt for oss:)

Første dagen vår så prøvde vi så godt vi kunne å ta initiativ til å hjelpe. Vi prøvde å si at vi kunne hjelpe henne å assistere det hun holdt på med (rettet bøker) men neida, hun trodde vi skulle ha lession. Så vi hoppet nærmest i det og det endte med at vi hadde lession halve dagen. Vi hadde om shapes, tall og det vi måtte komme på, på sparket. Hehe. Vi sang mange sanger og barna elsket det. Læreren truet med at de måtte oppføre seg, ellers så vi gå til andre klassen dagen etter. Vi ble rimelig satt ut da læreren begynte å slå barna med et slags ”gummirør”. Hun slo dem flere ganger på innsiden av hånden, og hun skrek ut til klassen at de ikke klarte å oppføre seg.

Rektor & meg!

Dagene gikk og vi hadde flere interessante observasjoner, intervjuer med rektor, læreren og noen av barna. Det viste seg at de har en litt annen form for pedagogikk her nede i Afrika. De mener at barna trenger å bli slått og at de blir bedre mennesker av å frykte for å bli slått. De truer også barna med at Gud ser dem hele tiden, og hvis de ikke oppfører seg vil de bli straffet av han.

Hun bruker også å straffe barna jevnlig, uten å slå dem. Da blir de plassert bakerst i klasserommet hvor de får de må stå med hendene opp i været i 1 time eller til hun sier det er nok.

Det virker som ikke læreren ser barna og hun gir dem veldig lite anerkjennelse. En gang i mellom sier hun ja eller ok til barna. Men de har også morsmålsundervisning på afrikaans i klasserommet. Da virker læreren mer trygg og det ser ut som hun liker det for hun dramatiserer fortellinger og virker veldig engasjert. Hun er til og med opptatt av at barna forstår og hun gir barna anerkjennelse og bekreftelse. Skolen koster bare 150 NAD i året, det er jo kjempe lite og kjempe positivt. Da er det flere som får muligheten til å gå på skolen.

I matpausen er det mange barn som ikke har råd til å ha med mat, derfor lager skolen grøt til de mange barn som har dårlig råd. Veldig positivt!

Jeg har sett arbeidsmåter som er både gode og kanskje ikke fullt så gode. Men det har fått meg til å bli mer bevisst på meg selv og hva jeg står for og om hvordan jeg ønsker å være som fremtidlig lærer. Jeg har sett gode arbeidsplaner som læreren skriver og jeg tror hun er god til å planlegge. Jeg tror hun har gode intuisjoner, hun vil nok at barna skal lære mest mulig på kortes mulig tid.

Jeg har i hvertfall bestemt meg at jeg vil skrive min bachelor oppgave om lekens plass i barnehagen og skolen her i Namibia! Så da er det jo bare å sette i gang med skrivingen!

Frivillig sponsing...

I all frustrasjon så oppdaget jeg at budsjettet mitt er sprengt..

Stipendet mitt går direkte til husleien i Norge, så det er ikke så veldig mye å ta av. Jeg føler jeg lever sunt og sparsommelig. Ja, jeg må innrømme at jeg har kjøpt meg noen klær og sko. Men det er billig, siste kjolen min kostet 16 kroner. Klærne mine fra Norge har blitt ekstremt slitt og blitt farget.. så man kan si at de hvite klærne mine ikke lenger er hvite, alle har et hint av rosa. Men det gjør vel ikke så veldig mye, yndlingsfargen min er jo nettopp ROSA, flaks!!
Jeg føler jeg må gå i det kreative hjørnet og spørre om noen har lyst til å rett og slett sponse meg med en tier eller to.. det er helt FRIVILLIG og absolutt ingen TVANG, gi det du vil eller ikke gi! Man kommer langt med en tier her i Afrika!

PS. konto nr mitt er heldigvis enkel 99 00 1234567

PS. (igjen)
Jeg er i hvert fall veldig glad for at dere kommenterer innleggene mine, fortsett med det!

Jeg blir så glad: D

Langhelg i Swakop med "carbreakedown" og svidde kropper!

Denne helgen har vi vært i Swakop. Jeanette var ikke med denne gangen siden hun har litt dårlig råd, ja. Jeg merker selv at det begynner å bli veldig smått penger, så jeg prøver å være sparsommelig. I skrivende stund, så spiser jeg faktisk nudler!! Men som dere vet så elsker jeg sol, så denne turen måtte jeg bare bli med på! Turen begynte kl 12 på torsdag og vi hadde ganske så uflaks kan man si.. etter å ha kjørt i bare 1,5 time så begynte bilen å humpe. Vi hadde kjørt på noe skarpt som lå å slang på veien…

Det resulterte i at dekket hadde eksplodert og måtte byttes!

Bucky sjåføren våres fikk stoppet en bil som han fikk sitte på med, han brukte evigheter og det var svimlende varmt og vi kunne ikke sitte inne i bilen. På bakken var det hundrevis av bitende maur og tålmodigheten vår begynte sakte men sikkert å dø ut..
Da han endelig kom tilbake og satt på dekket så dro han av gårde igjen for så å omme tilbake! Da kunne vi endelig begynne å kjøre igjen, hurra! Vi var overlykkelige av lettelse. Men det varte ikke lenge for å si det sånn, vi fikk ikke starte bilen!

 Jeg banner så å si aldri, men FAEN for en møkkabil, vi måtte ut å dytte alle mann, den kan de vær så god kaste på dynga!

Så smarte jenter som vi var så foreslo vi at vi kunne bli tauet! Vi ville så inderlig frem til Swakop nå med en gang! Så da ble vi tauet til et bilverksted.

Etter å ha prøv å stoppe flere biler så stoppet det endelig en bil og de jobbet til og med på et bilverksted! Takk GUD, endelig begynner flaksen vår å komme tilbake. Det var 4/5 mekanikere der og vi foreslo selvfølgelig at det kunne være at batteriet var flatt. De sto lenge og prøvde med startkabler og åpner både det ene og det andre, men ingenting hjalp, absolutt ingenting..

Der kom de frem til at det var en motordel som var ødelagt og at den hadde de ikke inne. Så måtte vi hente den i OTJIWARONGO! Så Bucky foreslo at vi enten kunne ta taxi hjem igjen eller sove over der på et backpacker sted. Haha, festlig! Vi insisterte på å ta taxi hjem selv om det var så sent. Så han ene mannen som hadde hjalp oss tilbød seg å kjøre oss for 120 NAD pr. pers. det er mye billigere enn hva Bucky tar! Så vi takket pent ja, jeg ble sittende foran i den blodharry bilen med kusetetrekk! Vi var fremme på Dunes backpackers kl 22!!! Ja, du leste riktig. Vi hadde søren meg brukt 10timer på å komme oss dit! Dobbelt så langt som man vanligvis bruker til Swakopmund!!

  Til lunsj så spiste vi deilige pannekaker, nam! Og da vi hadde ligget i 7timer så kom jeg på at jeg bare hadde smørt meg 1 eneste gang i løpet av hele dagen! Der har du min galskap! Tiden gikk så altfor fort, så da Lise M sa at rumpa mi så rød ut og at det så ut som jeg bare hadde kladdet på litt solkrem her og der bestemte vi oss for at vi hadde fått nok sol Lise M var også rød altså, ikke bare jeg! Hi hi.

Dagen etter så dro de andre jentene på sandbording. De stod på brett og akte med akebrett midt i ørkenen! Jeg ble igjen hjemme, siden jeg ikke har så mye penger. Men jeg hadde vel ikke akkurat kjempe lyst heller. Hehe.

Dagen etter så hadde Anita og Lise (Hansteen) bestemt seg for å hoppe i fallskjerm ut fra fly!! De kastet seg utfor i 10.000 fot. Det er galskap!!

På kvelden så spiste vi på Light House restaurant på stranda.

Det var kjempe koselig, men veldig varmt. Men det var kanskje bare meg hehe.

Alle var litt slitne da vi kom hjem , vi var litt solbrente og de andre hadde fått prøvd extrem sport!! Så da la vi oss og morningen etter var jeg og Lise M igjen klare for stranda! Vi slikket sol i et par timer og ble litt mer brente!

Så var det dags for å dra hjemover igjen, vi ble hentet i 3 tiden. Vi kjørte mellom 120-150 km/t, men det virket ikke så fort egentlig siden det var bare er ”straka vegen”. På hjemover turen veien hjem så stod det en ung jente og et lite barn på veien. Vi stoppet opp og hun spurte om hun kunne få litt vann til ungen sin. Jeg fikk litt vondt inni meg, hun hadde stått der hele dagen. Vi ga henne en dunk med vann og Lise ga henne resten av pizzaen fra i går. Så var enda en helg over.

Jeg og Lise M dro på stranda kl10 og koste oss veldig! Vi er strandløver begge to og vi elsker rett og slett å grille oss! Det var ekstremt fint vær så vi badet til og med 1 gang. Eller jeg duppet meg til hodet :)
bilde av jentene kommer !

Windhoek - godt & blandet

Bilder fra Chameleon backpackers og hunden som like godt tok seg et bad!


Windhoek er en by med et billig shopping tilbud og det har vi benyttet oss av. Men det er Anita og Lise som topper skoshoppingen, de har seriøst sko dilla. For min del har jeg klart meg med å kjøpe et par!(ok da 2 med havaianasene Hehe). Vi vært bortreist i en uke, så vi har selvfølgelig en god del skittentøy med hjem igjen. Men vi er jo så heldige at vi har egen vaskehjelp. Nice! Så idag var alt tøyet skinnende rent og strøket igjen. Det er jo luksus! (Jeg blir nok litt bortskjemt der ja)Tilbake til Windhoek uken så følte jeg meg ekstra heldig på torsdag. På natta men de andre hadde dratt på Karaokebar så ble jeg og lise M hjemme. Fornuftige jenter som vi er så ble vi hjemme siden vi var slitne. Det var kanskje like greit, fordi jeg kastet opp i 8 timer i strekk og var veldig dårlig i magen med skikkelige smerter. Jeg vurderte å dra til legen, men det var midt på natta så bestemte jeg meg for å vente å se an formen til morningen. Så da ble jeg godt kjent med sengen og doen de neste 2 dagene. Jeg får så sykt hjemlengsel bår jeg er syk og alene i sengen min hele dagen.

Heldigvis ble jeg helt bra igjen, så jeg slappe legebesøk. På veien hjem på søndag var vi forresten på hot springs i Ohahandja. Jeg hadde drømt om varme kiler ala Island når jeg lå hjemme i sengen og var syk. Men da jeg kom dit så var det ingen idylliske varme kilder som jeg så, det var nesten som et hvilket som helst vanlig basseng ala TØYENBADET, nei der er det nesten for fint hehe. Bassenget var innendørs og holdt 45 grader, ja det holdt kan man si! Hehe vi som var så glovarme etter å ha sittet i en klam bil i nesten 2 timer, så det fristet ikke så veldig å hoppe i et brennende hett basseng! Det var deilig å ta en kald dusj for må si det sånn, forfriskende. De hadde også et digert basseng ute, det var sånn lunka.. det så litt mer innbydende ut med en gang, helt til vi oppdaget hvor møkkete det var. Så vi betalte rett og slett 80 dollar for en kald dusj og for å sole oss i 30 min hehe. Her nede er jo det rådyrt (gang med 0,78) så hun vi bor hos pleier å dra DIT på FERIE. Hallo, Til tøyen badet liksom hehe!!

Så dro vi på til det ”berømte” tremarkedet som vi hadde hørt så mye om. Jeg har aldri opplevd maken til slitsomme selgere. Det var rådyrt der, og de prøvde virkelig sine skitne selgerstriks for å få meg til å få dårlig samvittighet for så å kjøpe av dem. Det gikk jeg ikke med på! Men jeg fant en liten sjiraff tallerken da. Vi var egentlig på jakt etter en tromme, så sjåføren våres stoppet oss i å "kjøpe" når vi sa at prisene lå mellom 1500 og 2500 dollar. Så han tok saken i egne hender og dro til et annet tremarked, vi satt i bilen og ventet i spenning etter at vi hadde gitt han 200 dollar hver og han skulle utgi seg for å kjøpe en tromme. Han kom tilbake med et digert og fornøyd smil, så vi håpet å få en stor djembe tromme tilbake i hendene våres. Men det jeg fikk var en liten tromme med utskjæringer på.. Jeg satt igjen uten penger og med et tomt blikk.. hehe, men den var faktisk veldig fin altså. fin størrelse, fin lyd og flotte utskjæringer! Og for bare 200 dollar, jeg hadde aldri i min villeste fantasi klart å få den såå billig. Så alt i alt- jeg er fornøyd!!

Og der slokna jeg i bilen igjen ja.. ;)

MICHAELMIN har bursdag idag!!

Gratulerer masse med 24års dagen din i dag Michael,

jeg håper du har hatt en fantastisk bursdagsfeiring! Kunne ønske jeg var sammen med deg idag, men nå er det ikke altfor lenge til jeg kommer hjem igjen:)
Elsker deg kyss cathinka

Relaxing by the pool

Jentene slapper av ved bassenget :)

Bassengmannen Cathinka redder insiktene ifra å drukne!

Lucy har lagt seg inni shortsen.